Ønsker du hjelp?

Overvinne har også en egen klinikkVåre psykologer er valgt ut får å kunne tilby et bredt spekter av erfaring og spesialiteter, slik at du kan finne den hjelpen som passer for deg.‍
Kom i gang nå

Hvordan komme ut av depresjon - symptomer, årsaker og behandling

Tanker og følelser

Sammen med angst og utbrenthet er depresjon en av de vanligste psykiske lidelsene i Norge, der rundt 7-20 prosent opplever en betydelig depresjon i løpet av livet. Langt flere opplever svakere, men fremdeles smertefulle og alvorlige, depressive perioder i løpet av livet.

Svein Øverland
Svein Øverland
Psykologspesialist
Se mer
July 15, 2021

Tristhet og engstelse er en av våre grunnfølelser, og er derfor en naturlig del av livene våre. Selv om vi alle føler oss triste eller at humøret svinger fra gang til annen, kan noen oppleve dette mer intensivt med en lengre varighet enn andre. Depresjon og angst er noe annet enn den sorgen og nedstemtheten som vi opplever gjennom livet - det er en situasjon som påvirker din fysiske og mentale helse og må derfor tas alvorlig. Det er også viktig å nevne at depresjon kan forekomme alene eller sammen med andre lidelser og plager. Noen ganger kan det være nyttig å finne ut av hva som kom først. Var det depresjonen eller var det angsten. Andre ganger holder det at man vet at det føles tungt, uavhengig av hva som kom først.

Hvis du har vært gjennom en depresjon kan det hende du allerede er klar over de ulike kjennetegnene. Vi tror likevel at det også er mange som ikke er klar over at det de sliter med kan være depresjonslignende. For å hindre fremtidige depresjoner er det viktig å kjenne igjen tegnene og ta dem på alvor. Derfor har vi satt opp kjennetegn som kan hjelpe deg til å gjenkjenne en depresjon nå eller senere i livet. Vi har delt dem opp i ulike kategorier, men det er viktig å legge merke til at alt dette kan skje samtidig.

Oppførsel:

  • Mindre sosial
  • Får ikke ting gjort på jobben/skolen
  • Trekker seg unna nær familie og venner
  • Bruker alkohol eller medikamenter som selvmedisinering
  • Slutter med aktiviteter personen likte før (for eksempel: hobbyer)
  • Vansker med konsentrasjon og selektiv oppmerksomhet (fokuserer mer på det negative)
  • Nedsatt seksuell lyst
  • Redusert eller økt appetitt

Emosjoner: 

  • Overveldet
  • Dårlig samvittighet
  • Irritabel
  • Frustrert
  • Mangel på selvsikkerhet
  • Ulykkelig
  • Ubesluttsom
  • Skuffet
  • Elendig
  • Trist

Tanker: 

  • “Jeg er en taper”
  • “Det er min feil”
  • “Ingenting bra hender meg”
  • “Jeg er verdiløs”
  • “Livet er ikke verdt å leve”
  • “Andre hadde hatt det bedre uten meg”

Fysisk: 

  • Trøtt og sliten hele tiden
  • Syk og utmattet
  • Hodesmerter og muskelsmerter
  • Nervøs tarm
  • Søvnforstyrrelser
  • Signifikant vektøkning eller nedgang

Vanlige årsaker til depresjon

Årsakene til depresjon kan være mange. Det vanlig å oppleve hendelser i livet der sorg og nedstemthet vil være en naturlig reaksjon. Likevel, vil varigheten og funksjonstapet ha noe å si for om det har blitt en uheldig utvikling fra den vanlige reaksjonen. Årsaken kan variere fra person til person. Disse årsakene kan være viktige for personer å få frem. For noen er disse årsakene veldig tydelige, mens for andre er de et mysterium. Men vi har også noen tydelige risikofaktorer for depresjon. 

Livshendelser 

Forskning viser at kontinuerlig påkjenninger som gjerne varer over lang tid er en risikofaktor for utvikling av depresjon. Dette kan være situasjoner som arbeidsløshet, leve i et voldelig forhold, ensomhet, isolasjon fra andre mennesker, dårlig økonomi, tap i nær relasjon, stressende arbeidsforhold, og listen fortsetter. Noen ganger holder det at en depresjon inntreffer, andre ganger kan små utfordringer fordelt på flere plan øke risikoen.  

Familiehistorie

Depresjon er den lidelsen som gir minst effekt på arvbarhet i tvillingstudier. Tvillingstudier forsøker å se på gener og i dette tilfellet om depresjon kan forklares ut ifra biologi. Likevel, miljø spiller også en viktig rolle her. Forskning viser også at hvis en eller begge foreldre har depresjon vil dette øke risikoen for at barn kan utvikle depresjon eller andre lidelser. 

Personlighet

Din personlige stil kan også være med på å påvirke. Vi ser at mennesker med depresjon ofte kan isolere seg. Noen ganger er det vanskelig å si hva som kom først, isolasjonen eller depresjonen. Hvis du er mindre sosial og har vansker for å komme i kontakt med andre, kan dette være en risikofaktor for utvikling av depresjon. Noen personer har en større tendens til å bekymre seg mye, være mer fokusert på det negative og/eller ha dårligere selvtillit enn andre. I vanskelige situasjoner kan en slik personlig stil heller utvikle seg til en depresjon enn for eksempel en generalisert angstlidelse. 

Sykdom og avhengighet

Alt fra stress og bekymring over sykdom som man har eller er redd for å få kan være en risikofaktor. Dette blir ikke lettere hvis man opplever å få en kronisk sykdom. Rus og alkoholproblemer kan både resultere i og springe ut fra depresjon. 

Er du deprimert?

Opplever du søvnløshet, lite energi, lav selvfølelse og håpløshet? Dette er typiske symptomer på depresjon og bør tas alvorlig.

Depresjonstest

Forskjellige typer depresjon

En depressiv episode deles oftest inn i mild, moderat eller alvorlig. Likt for alle er at du ofte opplever et senket stemningsleie og redusert energi- og aktivitetsnivå. Følelser av glede, interesse og motivasjon blir også nedsatt. Mange vil ofte si at de føler seg trøtte eller slitne. Hvor mange symptomer, hvor sterke de er og hvor mye man ikke klarer å gjøre i hverdagen vil si noe om hvilken av de tre kategoriene man faller inn under. Det er likevel viktig å merke seg at de fleste tingene man opplever også har likhetstrekk med andre lidelser og det kan derfor være vanskelig å skille lidelsene fra hverandre.

Bipolar affektiv lidelse

Bipolar affektiv lidelse kjennetegnes av to eller flere episoder der pasientens humør og aktivitetsnivå er i ubalanse. Dette kan bety at man opplever perioder der man føler seg glad og har økt energi. Andre ganger kan man oppleve at man har null energi og er veldig lavt nede. I denne perioden kan folk med bipolar lidelse oppleve depresjon. Det er forskjellig hvor sterkt man opplever svingningene mellom oppstemt og nedstemt. Noen vil oppleve høye topper og lave bunner, mens andre opplever raskere svingninger med litt kortere topper og bunner. Med null energi og lite glede kan det å komme seg opp om morgenen virke umulig. Man blir heller liggende i sengen hele dagen. Som en kontrast til når man er i en oppstemt periode der man nesten er naivt positiv, har masse energi og er helt ubekymret. 

Dystymi

Noen kaller denne kategorien for høytfungerende depresjon. Den skiller seg ut fra de andre i den grad at episodene ikke er alvorlige eller langvarige nok, men at personen likevel over lengre tid opplever symptomene. Selv om du ikke trenger å ha opplevd dette hele livet, er det noen som passer inn i denne kategorien fordi de store deler av livet har kjent seg ulykkelige. En dystymiker kan være i et kronisk dårlig humør, med unntak av noen få ganger. Innenfor denne kategorien ser man generelt dystert på tilværelsen og alt den innebærer. Du kan føle manglende arbeidsvilje, at du trekker deg tilbake fra venner og sosiale ting, irritabilitet, konflikter med familie og venner, smerter i kroppen, du er avhengig av å få bekreftet selvfølelsen, overdrevne skuffelsesreaksjoner, hjelpeløshet, tendens til å skylde på andre, og en passiv-aggressiv holdning. Med andre ord, det er veldig tungt for deg som opplever dette og det kan være vanskelig for andre å være rundt deg. Slik kan negative tanker om omverdenen bli bekreftet av verden sin reaksjon på dine negative tanker. Det blir en ond sirkel.

Hvordan kan vi forstå depresjon fra et følelsesperspektiv?

Hva kan du gjøre når du har depresjon?

Depresjon er ikke noe som oppstår av seg selv. Det er et resultat av at man mister kontrollen over tid. Depresjon oppleves ofte som at «man går på veggen». Men før man møter den harde veggen med et smell, så har man ofte gått gjennom noen mindre vegger uten å legge merke til det. Eller med en tanke om at det ikke er så farlig. Når man er trist, er det som regel en grunn til det. Men det er ikke sikkert at du har lagt merke til det, eller sett sammenhengen med symptomene dine før det oppleves som et PANG. 

Da mister noen all kraft og blir liggende til sengs. Andre blir overmannet av smerter, eller av gråt og voldsom irritasjon. Det kan være skremmende. Da er det ikke rart at man mister all tro på at man kan bli bedre - noe som forsterker symptomene. Med andre ord; en typisk ond sirkel. I en slik situasjon bør man begynne forsiktig. Men man må begynne å gjøre noe. Hva som helst egentlig. For om man ikke gjør det, vil ting fortsette å bli verre. Ofte må man gå til kjernen av problemet, men det krever at du er villig til å jobbe for å endre situasjonen din. Det beste er å velge noen av forslagene som er beskrevet nedenfor. 

Å gjøre noe med livssituasjonen

Mange av oss blir usikre av konflikter og urovekkende mange lever i situasjoner der de opplever urettferdighet, eller uten mulighet til å påvirke livssituasjonen. Da er det lett å prøve og unngå problemer, holde seg unna de man vet er vanskelige og generelt «ligge lavt». Det kan gjøre ting bedre en periode, men sjelden særlig mye bedre. Og man blir sliten av det også. Å være sliten over lang tid er det samme som slitasje. Du får som kjent gnagsår selv med en liten stein i skoen om du går med den for lenge. Til sist begynner det å blø. Ofte blir man sint av det også. Fordi situasjonen er urettferdig, eller fordi man opplever at man ikke har noen mulighet for å påvirke situasjonen. 

Dersom ingenting blir gjort, blir du ofte sykemeldt. Diagnosene «depresjon» eller «depresjonsfølelse» er vanlig sykemeldingsgrunn. Mange ber også legen sin om en sykemelding uten å være ærlig på hva som er det egentlige problemet. En sykemelding kan være en god løsning dersom den benyttes godt. Sykemelding kan gi deg energi til å ta tak i ting eller en henvisning til behandling hos psykolog. Men en sykemelding der ingenting skjer, gir vanligvis bare større mulighet for å kjenne på hvor vondt det gjør eller hvor lite krefter man har. Det vil dessuten lett forsterke sosial isolering, gi økt alkoholforbruk og uheldig døgnrytme. 

Derfor bør du ta tak i det som er vanskelig før energien din tappes. I praksis betyr det i de fleste tilfeller at du må ta en ubehagelig samtale med noen. Enten den som er skyld i situasjonen, eller den som kan hjelpe deg å løse den. Ofte vil det være smart å snakke med noen som er glad i deg. Sannsynligvis er den personen allerede bekymret. Ikke forvent at en enkelt samtale vil gjøre alt bedre, snarere bør du være forberedt på at det kan bli litt verre den første tiden etter at man har tatt tak. Men om du ikke gjør noe, blir slike ting ofte verre uansett. Det krever energi, noe du har lite av, men det må gjøres før eller siden.

Å gjøre noe med verdiene

Verdier er noe mer og annerledes enn mål. Mange er flinke til å sette seg mål, men uten å sette seg mål som er verdibasert. En verdi er noe som er viktig for deg. Noe som gir deg glede og mening. Det kan være rettferdighet, samhold, frihet, nøysomhet, - det kan være alt mulig egentlig. Ofte skifter verdiene med livsfaser. Hos barn kan det være vennefellesskap eller stolthet, mens man som voksen heller vil velge kjærlighet eller selvstendighet. Verdier gir retning på livet. Når du står foran et vanskelig valg, bør du spørre deg selv: dersom jeg gjør A eller B, hva vil føre meg nærmere verdien min. Verdien blir kompassnåla, som viser hvor Nordpolen er. Dessverre kan man leve et helt liv uten å tenke gjennom hvilke verdier som er viktig. Mange tenker ikke på det før man er gammel og forstår at livet har en ende, eller før man blir kritisk syk og faktisk må prioritere. 

Å være deprimert handler ofte om at man aner at de valgene man gjør, fører deg vekk fra verdiene. Og mange ganger er den tomheten man føler i depresjonen, et tegn på at kompassnåla bare svirrer rundt uten mål og mening. Det er sjelden lurt å gjøre dramatiske valg når man er deprimert. Man behøver ikke selge huset eller bli munk (selv om det noen ganger kan være fristende). Det handler ofte heller om korrigeringer. Om valg. Hvis det er viktig for deg å utvikle deg, - er den utdanningen du nå har valgt den beste? Om vennskap er den viktigste verdien for deg, - hvordan skal du kombinere det med at du arbeider så mye. Slike diskusjoner er det vanskelig å ha på egen hånd, ofte er en psykolog nødvendig. Men du bør begynne å tenke langs disse banene. Den behandlingen som har mest fokus på dette er Acceptance and Commitment Therapy (ACT).

Å gjøre noe med symptomene

Symptomene på depresjon ligner mye på symptomene på andre problemer, som angst og post-traumatisk stresslidelse (PSTD). Med andre ord kan du ha god nytte av å bruke teknikker fra de lidelsene. Særlig kan såkalt atferdsaktivering være nyttig. Atferdsaktivering retter seg særlig mot følelsen av «å ikke orke», at man isolerer seg, og at man kommer inn i en håpløshetsfølelse der man tappes for selvtillit og selvrespekt. 

Det første du må gjøre er å finne en aktivitet som du opplever som energivekkende, og som du i tillegg kan bruke for å motvirke at du «bare blir sittende fast i gjørma». Kanskje har du en aktivitet som du hadde glede av tidligere, men som har forsvunnet litt fra deg? Det behøver ikke være store greiene. Eller for å si det mer tydelig, det skal ikke være store greiene. Du skal nemlig legge lista lavt. Målet er å gjøre noe konkret en gang om dagen eller noen få dager i uka. På en måte som ikke gir deg stress eller skaper forventning om mirakler fra dine nærmeste. Mange blir for eksempel oppfordret til å gå seg en tur. I utgangspunktet er det et godt forslag. Det gir lett aktivitet og frisk luft. Men mange er redd for å møte noen man kjenner som man må forklare ting for. Eller man er kanskje sykemeldt for noe annet enn utbrenthet, noe som ikke er forenlig med at man spaserer omkring. Om du likevel synes at en daglig spasertur er godt for deg eller velger å forklare årsaken, så bør du selvsagt gjøre det. I så fall bør du være stolt over deg selv, nettopp fordi du trosser andres fordommer eller meninger. 

Men du kan også tenke litt mer kreativt. Kanskje skal du lage et lite prosjekt i hagen eller endelig gjøre den ommøbleringen du lenge har snakket om? Eller kanskje skal du ta en kjøretur og besøke en plass du lenge har hatt lyst til å besøke? Her er det bare du som kan finne ut hva som er mulig for deg. Når du har funnet ut hva du kan gjøre, bør du lage en plan. For eksempel kan du sette opp en liste med mål for kjøreturen, når du skal gjøre det, hva du skal ta med av mat og drikke. Kanskje vil du fiske på veien?


Å gjenkjenne og kontre tankene

Du kan ikke hindre de triste tankene å komme. Du kan heller ikke stoppe en følelse. Men du kan lære deg å gjenkjenne når du er under angrep av destruktive og energi-stjelende tanker og følelser. Tenk deg at du er en detektiv som spionerer på tankene dine. Og når du gjenkjenner en slik tanke som «du får jo aldri til noen ting» eller «det nytter ikke uansett hva jeg gjør», så tenk «Here we go again». Det er lov å være sint når du merker det. Men vær da sint på tankene heller enn deg selv, eller på den som gir deg slike tanker; en person som du vet har skadet deg. Kontre da tanken med en positiv tanke. 

Dette er vanskelig. Du trenger å øve deg og planlegge. Det beste er å skrive ned de vanligste negative tankene og finne et godt svar mot disse negative tankene slik at du har en liste. Dette høres kanskje rart ut og kanskje liker du ikke tanken på å oppsøke det som er vondt å føle på. Men det er som i krig, du bør ha krigsøvelser for å trene i tilfelle det blir krig.

Hjernen er skapt slik at den vektlegger faresignaler og negativ informasjon mye sterkere enn positiv informasjon. Det er derfor du bør gi fem ganger så mange komplimenter til kjæresten din som per gang du sier noe negativt. På samme måte må du kontre med flere positive tanker når du har en negativ tanke. Igjen, det høres kanskje rart ut, - og ja det kan være slitsomt, - men det har faktisk effekt. Kanskje er det best å sette av en time eller to om kvelden for å prøve det ut først. Så kan du øke på etter hvert. Dersom du i tillegg kan skrive ned de positive kontringene om kvelden før du legger deg, er det en bonus.

Kilder

Granrud, M. D., Steffenak, A. K. M., & Theander,K. (2019). Gender differences in symptoms of depression among adolescents inEastern Norway: Results from a cross-sectional study. Scandinavian Journalof Public Health, 47(2), 157–165.https://doi.org/10.1177/1403494817715379

Trenger du hjelp?

Vi har laget et behandlingsprogram til deg som kjenner stress, grubling, engstelige tanker, utmattelse, bekymring, eller tristhet.

Trenger du å snakke med en av våre psykologer?

Overvinne har også en egen klinikk som i dag består av 15 psykologer. Våre psykologer er valgt ut får å kunne tilby et bredt spekter av erfaring og spesialiteter, slik at du kan finne den hjelpen som passer for deg.

Finn din psykolog
Er du deprimert
Derfor får så mange angst, depresjon eller søvnmangel etter et samlivsbrudd.
Mens mange par har ladet batteriene med en lang og god ferie, har sommeren for andre vært preget av konflikter og dårlig stemning i parforholdet. Ferie er selve prøvelsen for et parforhold, og blant de som sliter blir konfliktene ekstra tydelige i sommerferien. Høsten er derfor høysesong for familievernkontorene. Likevel søker mange hjelp for sent.
Er du deprimert
Hva er vinterdepresjon og hva hjelper?
Kanskje har du kjent på en endring i humør og aktivitet nå som vinteren brer sine mørke vinger over oss. I så fall er du ikke alene.
Er du deprimert
En kortere vei ut av utbrenthet
I aviser og ukeblader skrives det om utbrenthet, om det å møte veggen eller å gå på en smell. Folkelige uttrykk på en for mange alvorlig tilstand. Men enkelte fagfolk bestrider betegnelsen . Er ikke utbrenthet bare en annen betegnelse for depresjon eller slitenhet eller det å ikke stekke til?
Overvinne logo
Jarleveien 4, 7041 Trondheim  |  post@overvinne.no  |  Org. nr. 913820622